Nytt innhald på postnummersidene

Eg har fått tak i folketal per postnummer frå SSB, og lagt ut dette på postnummersidene, f.eks. på 0361 OSLO.

Postnummera med flest folkeregistrerte med same postnummer er:

Og dei minst delte nummera er:

Eg har oppdatert sidene med nye postnummer og korrigert nokre nummer.

Jerusalem på yr.no

Etter at vi lanserte yr.no har det kome svært mange tilbakemeldingar om norske stadnamn. Utanlandske stadnamn er det derimot svært få som har brydd seg om; med eitt viktig unntak: Jerusalem, og spørsmålet om yr.no bør skrive at Jerusalem ligg i Israel, om Jerusalem skal liggje i Palestina eller om vi skal opprette eit «nytt» land for Jerusalem.

Petter Bauck har vore den definitivt mest aktive, og har sendt fleire e-postar til meg dei siste åra. No har han starta ei Facebook-gruppe som protesterer mot at yr.no skriv at Jerusalem ligg i Israel (der oppsiktsvekkjande mange av venene mine er medlemer…) og har skrive lesarbrev i Klassekampen om saka.

Eg er for å vere ærleg litt usikker på kva vi skal gjere med dette. yr.no har hatt eigne oppføringar for Aust-Jerusalem og Vest-Jerusalem heilt frå starten i 2007, og då er eg usikker på kva meir vi skal gjere.

Les svaret mitt til Bauck i Klassekampen.

Det er to Jerusalem på yr.no:

På landsidene står berre Aust- og Vest-Jerusalem oppført:

How to Stop Worrying and Learn to Love the Internet

Via kottke.org: From 1999, the late great Douglas Adams on How to Stop Worrying and Learn to Love the Internet. You might worry that Adams» piece is out of date, but it’s one those evergreen bits of wisdom that will apply right up until human consciousness is absorbed into the digital cloud.

So people complain that there’s a lot of rubbish online, or that it’s dominated by Americans, or that you can’t necessarily trust what you read on the web. Imagine trying to apply any of those criticisms to what you hear on the telephone. Of course you can’t «trust» what people tell you on the web anymore than you can «trust» what people tell you on megaphones, postcards or in restaurants. Working out the social politics of who you can trust and why is, quite literally, what a very large part of our brain has evolved to do. For some batty reason we turn off this natural scepticism when we see things in any medium which require a lot of work or resources to work in, or in which we can’t easily answer back — like newspapers, television or granite. Hence «carved in stone.» What should concern us is not that we can’t take what we read on the internet on trust — of course you can’t, it’s just people talking — but that we ever got into the dangerous habit of believing what we read in the newspapers or saw on the TV — a mistake that no one who has met an actual journalist would ever make. One of the most important things you learn from the internet is that there is no «them» out there. It’s just an awful lot of «us».